Transaksjonskostnader, hva er det?

Transaksjonskostnader, hva er det?

Hva er egentlig transaksjonskostnader? Hvorfor trenger man å vite hva det betyr? 

Transaksjonskostnader er kort sagt kostnadene det er for deg å anskaffe deg den digital tjeneste du er på utkikk etter. Det kan for eksempel være all tiden du legger ned for å innhente informasjon for å anskaffe det beste tilbudet. 

Som regel består transaksjonskostnader av flere punkter. Disse punktene kan være: søkekost, informasjonskostnad, forhandlingskostnad, vurdering eller beslutningskostnad, evalueringskostand og tvangskostnad. 

 Søkerkost omhandler jo da hvordan du i det hele tatt skal finne frem til tjenesten du ønsker. Får du det opp som en reklame på SoMe, eller blir det kanskje sendt i et nyhetsbrev gjennom e-post. For bedrifter her er det viktig at det skal være ganske enkelt for potensielle kunder å finne tjenesten.  informasjonskostnad handler det om hvor vanskelig det er å anskaffe informasjon om tjenesten du vurdere å anskaffe. Forhandlingskostnad går ut på hva tjenesten koster. Vurdering eller beslutnings kostnad handler jo om vurdere det tilbudet du har funnet, og om man skal gjennomføre kjøpet. Evalueringskostnad er det punktet man evaluerer kjøpet sitt, var det dette jeg bestilte? Var det som reklamert? fungere det som jeg ønsker?  Det siste punktet er jo da tvangskostnad. Et eksempel på tvangskostnad kan være at man kjøper en bil. Man tar et valg og bruker en stor sum penger denne bilen, som man må leve med noen år frem i tiden. innen tvangskostnader handler det om hvordan man da kan få pengen tilbake, enten gjennom å reklamer eller prøve å selge det videre. 

I vår nye teknologiske tidsalder har man funnet opp algoritmer. Ved å ta i bruk av algoritmer, er det skapt en mulighet for å skreddersy markedsføringen til den enkelte personen, i motsetning til å markedsføre til en hel målgruppe. Dette har blitt mulig gjennom noe som kalles en filterboble. En filterboble er ikke en algoritme, men et resultat av algoritmens filtrering som dytter deg inn i en slags boble av resultater som du får på feeden din. Filterboblen  tar tak i preferansen dine og setter opp alternativer som mest sannsynlig attraktive for deg.  Ved å ta i bruk filterbobler, vil man kunne kutte mange søkekostnader for forbrukere som er på utkikk etter noe nytt. 

Hovedgrunnen for at det er viktig for bedrifter vet noe om transaksjonskostnader, er for å forenkle kjøpsprosessen til forbrukeren. Ved å senke transaksjonskostnader vil det være en mye mer lettvint og behagelig måte å gjennom føre kjøpet for kunder. Dette vil gjøre det mer sannsynlig for at det blir gjennomført kjøp. Et strålende eksempel på dette er vips. Hvor mye enklere er det ikke å overføre penger til venner, barn og betale for ting? Før måtte man jo inn på bankens egen nettside, logge inn med fødselsnummer, passord, og engangskode bare for å logge inn. Etter man har logget er det en ny runde med det samme for å kunne få overført pengene du ønsker. Med vips derimot er det bare et par tastetrykk og en finger scanner så er alt klart. Dette gjør det til en mye mer lettvint og behagelig opplevelse for forbrukeren.  Et annet eksempel er Instagram. På Instagram nå er det mulig å legge produktet direkte fra annonsen på plattformen til « kassen» på nettsiden til bedriften. Dette har kuttet mye tid som kunden eller måtte bruk på å finne produktet selv på nettet. 

Men det er mulige negative sider til dette også. Har du noen gang tenkt på hvorfor du får opp reklame på Facebook om spesifikke produkter, rett etter du har kjøpt det med visa kortet ditt? Det ikke helt tilfeldig at hvis du akkurat har kjøpt deg nye ski også får reklame for ski på Facebook. Grunnen bak dette er at visa er en av selskapene som selger din informasjon til Facebook. Om dette er rett eller galt er vanskelig å si. På den ene siden får vi den best mulige markedsføring mot oss, men på den andre siden kan det være ganske ekkelt at slike store selskaper har  så mye informasjon om oss enkelt personer. 

4 Comments

  1. Meget spennende innlegg! Det at Visa er en av selskapene som selger vår informasjon videre til selskaper som Facebook er det nok få som er klar over… Skremmende å tenke på hvor mange selskaper som selger informasjon om oss mennesker videre på denne måten.

    Pass dog opp for noe skrivefeil/muntlig formulering som sniker seg inn noen steder i teksten din. Du har en veldig god struktur med mye bra innhold, så ikke la et muntlig språk forstyrre den gode flyten du har! Blir spennende å se hvilke temaer du velger å skrive om videre 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *